Det finnes en del risiki ved å selge varer eller tjenester på nett, og selv om man ikke kan utrydde alle, er det en del fallgruver det er lurt å kjenne til og som kan unngås. Dersom man likevel velger å gå i dem, dreier det seg i alle fall om kalkulert risiko, som man kan ta med i budsjettet.
Noen risiki er temmelig oppe i dagen – hvis du for eksempel driver en nettbutikk som selger elektroniske produkter, er du sannsynligvis best tjent med å sperre Nigeria som destinasjon i nettbutikken.
Andre vanlige risiki som du bør ha tenkt gjennom:
Avvik mellom retur- og angrerett i underleverandørens land og i Norge
Dette blir spesielt merkbart hvis du driver dropshipping, da den norske 14-dagers angreretten antagelig ikke vil ha noen ekvivalent i leverandørlandet. Dermed kan du fort bli sittende med et produkt som du ikke får solgt, eller som du må selge videre fra Norge og betale norsk porto for.
PayPal
Når du tar imot betaling via PayPal, har kjøper to mulige klagerettigheter:
– Item Significantly Not As Described
– Item Not Received
Når det gjelder «Significantly Not As Described»-klager, så dreier det seg naturlig nok om alminnelige reklamasjoner. Det vil si at du som selger har rett til å kreve produktet i retur før du refunderer pengene, men du kan kan ikke kreve at kjøper dekker returporto, for kjøper skal ikke tape penger når det dreier seg om en reklamasjon.
Problemet med denne typen klage, er at det er en kjensgjerning at en del kjøpere misbruker denne klageretten til å presse frem prisavslag selv om det ikke er noe i veien med varen. Han eller hun vil typisk si at varen hadde feil, men at de heller vil ha prisavslag enn bryet med å sende den i retur. Dette er spesielt vanlig hvis varen er solgt på eBay eller Amazon, for da kan kjøperen samtidig true med negativ feedback.
Når det gjelder «Item Not Received»-klager, så kan det bli en utfordring for produkter som sendes fra Norge. PayPal refunderer automatisk pengene til kjøper hvis ikke du kan fremlegge et sporingsnummer – det holder ikke med kvittering for postlegging eller kjøp av frimerke. For å få et sporingsnummer i Norge, må man sende rekommandert, og rekommanderte sendinger til utlandet koster kr 200. Det er altså en enorm portokostnad som du ikke kan vippe over på kjøper, spesielt ikke hvis det dreier seg om et billig produkt. Dermed tvinges du til å sende varer uten sporingsnummer, og da er du fritt vilt for uærlige kjøpere.
Kredittkort-chargeback
Et tredje knep som svindlere benytter seg av, er å kjøre en såkalt «fraudulent chargeback» gjennom kredittkortselskapet sitt etter at de har mottatt varen. Dette har ingenting med PayPals klagerett å gjøre, og kan skje enten kunden har betalt via PayPal eller direkte med kredittkort på din nettside.
En såkalt chargeback skal egentlig kun benyttes dersom kredittkortet ditt er stjålet, men benyttes i økende grad i andre situasjoner også. Jeg har for eksempel opplevd chargeback fra en spansk kunde som etterpå sendte meg en beklagende mail og sa at han hadde litt lite penger igjen i slutten av måneden, så han kjørte likegodt en chargeback i stedet og ville heller komme tilbake og handle neste måned…
I tillegg til at du som selger kanskje taper produktet dersom du allerede har sendt det ut, blir du også ilagt en ganske stiv avgift, eller en slags bot, av kredittkortselskapet til kjøperen. Denne avgiften er p.t. på USD 27, noe som er ganske stusselig hvis produktet ditt f eks koster 200 kr. Det er ikke mulig å protestere formelt mot en chargeback, så dette er vanskelig å beskytte seg mot.
Hvordan kan du beskytte deg?
Det er ikke mulig å beskytte seg fullt og helt mot risiko ved å selge på nett, men det finnes ting du kan gjøre for å redusere risikoen. Det gjelder bare å ha et bevisst forhold til hva slags risiko du påtar deg og ikke.
En måte å utradere PayPal-klagene på, er å selge såkalte «intangible goods» isteden. Dette er rett og slett produkter som man ikke fysisk kan ta på, og omfatter dermed alle tjenester og virtuelle produkter. Domener, rettigheter, programvare, webutvikling og annonsering er alle intangible-produkter og omfattes ikke av PayPals (eller eBays) garantier mot produkter som er «Significantly Not As Described» eller «Not Received».
En annen innfallsport er å vurdere hvor interessant produktet er for svindlere. Elektroniske produkter og andre verdifulle, generiske, lettomsettelige varer vil alltid være utsatt for utstrakt svindel. En måte å beskytte seg på når man selger slike produkter, er å minimere mottagergruppen. Jeg ville for eksempel aldri tatt sjansen på å selge gadgets på det internasjonale markedet og i alle fall ikke gjennom PayPal.
Tilsvarende er produkter som er lite utsatt for svindelforsøk, spesiallagde produkter («personalised products»), da disse ikke kan omsettes fritt. Et eksempel på et slikt produkt er et personlig horoskop. Hvor interessant er det for en nigeriansk svindler å videreselge horoskopet til en person som er født 7. mars 1953 kl 07:38 om morgen? Ikke veldig. Mange slike produkter er dessuten også «intangible», og dermed slår du to fluer i en smekk. Hvis du selger tjenester (for eksempel fylle ut selvangivelsen), er du også ganske trygg. Disse kan som regel ikke omsettes og er heller ikke beskyttet av PayPals garantier.
En del risiko kan også elemineres ved å simpelthen kvantifisere det og legge det inn i bedriftens busjett (derav uttrykket «kalkulert risiko» 🙂 ).
Det er mye å ta hensyn til. La imidlertid ikke noe dette skremme deg fra å realisere drømmen om å bli en nettgründer. De fleste salg går uten problemer, og den som intet våger, intet vinner. Aldri har det vært så lett å starte opp på nett som i 2013!
